Aktiviteter og attraksjoner på Peloponnes

På en familieferie håper hver og en på å få oppfylt sine ferieønsker. I likhet med rest av Hellas rommer også Peloponnes en enorm mengde attraksjoner og severdigheter av stor historisk betydning. Blant levningene av antikke byer og steder får du anledning til å foreta et dypdykk ned i Jordens flere tusen år gamle fortid. Vi har samlet sammen de største attraksjonene for deg, slik at du riktig skal kunne begynne å planlegge ferien på Peloponnes og oppleve noe spennende.

Aktiviteter og attraksjoner på ferie på Peloponnes

Kalavrita og kløften Vouraikos

Området rundt byen Kalavrita egner seg utmerket til fotturer; spesielt nyter kløften Vouraikos stor popularitet. Det anbefales å ta en tur med den smalsporete tannhjulbanen fra 1885, som fører deg fra Diakopto til Kalavrita.

Olympos

Olympos ligger på halvøyen Peloponnes og utgjør ikke bare ett enkelt fjell, som man ofte tror, men derimot det høyeste fjellområdet i Hellas.

Dets høyeste topp, Mytikas på 2.917 m, kan man enkelt nå ved å klatre fra fjelltoppen Skala (2.866 m) og over eggen Kakoskala. Både plante- og dyrelivet og de geologiske formasjonene i dette fjellområdet er meget særegne. Siden 1938 har Olympos hatt status som naturvernområde.

Korinterkanalen

Her handler det om en over 6 km lang, kunstig sjøvei mellom Korinterbukten og Saroniabukten, som ble opprettet på slutten av 1800-tallet. Hele anlegget er et imponerende skue, spesielt fra broen som fører over kanalen. Man kikker ned i en kløft med steile, glatte fjellvegger som stuper 76 m nedover. Kanalens størrelse er som regel for liten for dagens skipsfart, men det er både mulig og absolutt tilrådelig å hoppe på en av båtene som tilbyr kanalturer.

Sparta

Sparta er vel en av de mest berømte greske byer. Den ble grunnlagt ca. 950-800 f.Kr. under navnet Lakedeimon og var i antikken (på slutten av det 6. årh. f.Kr.) hovedstad i den peloponnesiske staten Lakonia samt i landskapet med samme navn. I nederlagene mot Theben i årene 371 og 362 f.Kr. ble den spartanske maktstilling definitivt brutt. I det 13. århundre ble Sparta omsider fullstendig oppgitt, og i stedet trådte byen Mistra frem. Utenfor dagens Sparta kan man fremdeles betrakte ruinene av dets antikke navnesøster.

Mykene

Mykene var i sin tid en av de mest betydningsfulle byer i Hellas. Under utgravningene ble det funnet ruiner av Mykenes akropolis, den kyklopiske ringmuren samt Løveporten som sannsynligvis stammer fra ca. 1250 f.Kr. Det ble også avdekket gamle graver som var utstyrt med verdifulle gjenstander; den eldste av disse gravene dateres helt tilbake til det 16. århundret f.Kr. Dessverre er det ikke noe særlig igjen av palasset. Utgravningene av Mykene har gitt et stort bidrag til nærmere forståelse av og viten om den mykenske tidsalder.

Epidauros

I Epidauros, ikke langt unna Athen, befinner det seg med det samme to berømte severdigheter: det kjente amfiteateret og Asklepios-helligdommen.

Rett over Epidauros rager Arahneo-fjellet som allerede i den greske dramatiker Aiskhylos' verk Agamemnon ble døpt Arachnaion. Der, nedfelt i en av de grønne skåningene, befinner det mest kjente og best bevarte av samtlige antikke teatre seg, som i tillegg til sin skjønne beliggenhet også er berømt for sin uovertrufne akustikk: selv på bakerste rad kan man uten problemer høre hvert ord som sies på scenen 22 m under. Teateret ble oppført i kalkstein i det 3. århundre f.Kr. og har en tilskuerkapasitet på 14.000. Her går Epidauros-festspillene av stabelen på sommerstid.

Den andre attraksjonen i Epidauros utgjør helligdommen til Asklepios, helbredelseskunstens gud. Fra det 6. århundre f.Kr. ble Asklepios-helligdommen benyttet som et slags sykehus, der pasientene dengang skal være blitt helbredet ved hjelp av renselsesritualer. Helligdommen er fremdeles meget godt bevart, og man kan ta flere deler av anlegget i nærmere øyesyn som f.eks. sovesalene, gjestehuset og Asklepios-tempelet.

Maghoula-Galatas

Her handler det om et antikk utgravningssted som ble oppdaget først for få år siden. Funnene som ble gjort, skriver et nytt stykke historie, ved at man fant ut at den mykenske kulturen begynte 200-300 år tidligere enn først antatt, nemlig ca. 1700-1600 f.Kr. Det ble avdekket en mykensk kuppelgrav i tillegg til øvrige graver, offerplasser og en mykensk Akropolis. Deler av funnene står utstilt i det arkeologiske museum i Poros.