Fenomener i Norge
17.mai - Norges største folkefest!
17. mai er Norges nasjonaldag, hvor man feirer Den norske Grunnlov som ble undertegnet 17.mai i 1814. Dagen er en stor festdag for hele familien, men kanskje aller mest for barna. Man pynter seg med sløyfer og bånd i farvene rødt, hvitt og blått (flaggets farger) og de som har, kler seg i sin lokale folkedrakt (bunad). Dagen blir feiret i det ganske land, fra den største by til det minste lille tettsted. Festkledde mennesker og musikkorps i flotte uniformer og blinkende instrumenter erobrer gatene i det ganske land. Det blir ropt "hurra" inntil man blir både varm og sulten, men da er det også tid for en is- og pølsepause. På ettermiddagen tilbys det ofte gratis kinofilm for barn og leker som sekkeløp og potetløp. Mange benytter dagen til å ta med familien på restaurant, eller til å be familie og venner til fest i sitt eget hjem. 17. mai er dagen i året hvor stor og liten kommer sammen og fryder seg over dagen og våren.
Besøker du Norge på 17. mai er du alltid hjertelig velkommen til å delta i feiringen av dagen. Heng deg på toget med de spillende og flaggsvingende barna, og del deres festglede.
Fenomener og attraksjoner
Fjordene
De norske fjorder og det omliggende landskap er viden kjent for sin skjønnhet. Kombinasjonen av bratte, grønne fjell med kraftfulle fosser og smale, nesten bunnløse fjorder, er unikt. Et slikt landskap lar seg ikke beskrive med ord, man må rett og slett oppleve det. Selv om det finnes fjorder over hele Norge, er det Vestlandet som er mest kjente for sine fjorder. Her finner vi kjente fjorder som Hardangerfjorden, Sognefjorden, Nærøyfjorden og Geirangerfjorden, de to sistnevnte står begge på UNESCOs Verdensarvliste for kultur- og naturarv.
Fjordene, som skjærer seg inn i landskapet, er som regel dannet av tidligere isbreer, og inneholder saltvann ettersom de munner ut i havet. Betegnelsen "fjord" kan for noen være forvirrende. Tyrifjorden er for eksempel en innsjø og ikke en fjord, som navnet skal ha oss til å tro, så her må man skille mellom egenavn og selve betegnelsen på vannveien.
Isbreer
I Norge finner vi noen av Europas største isbreer. Isbreene er flere tusen år gamle og forandrer og beveger seg stadig. En isbrevanding er en helt spesiell opplevelse som absolutt kan anbefales. Men pass på; isbreer kan være lunefulle, og siden de stadig er i endring, må man alltid ha en kjent og kyndig brefører med seg om man vil opp å gå på isen.
De største isbreene ligger hovedsaklig i fjellet i Sør-Norge. Nord for Bergen og Sognefjord ligger Norges største isbre, Jostedalsbreen. Bremuseet i Fjærland, ved sørenden av breen, arrangerer breturer av forskjellig vanskelighetsgrad. Ønsker du ikke å gå på selve breen,men gjerne se isen, ja da er Briksdalen, nordvest for Jostedalsbreen et sted du enkelt å greit kan gå til fots til brekanten.
Folgefonna er Norges andre største isbre og ligger sørøst for Bergen, mellom den vakre Hardangerfjorden og den mindre kjente Sørfjorden. Her finner vi et lite sommerskisenter, hvor man fra begynnelsen av juni til i begynnelsen av september kan stå på ski. Skibuss fra Jondalen og mulighet for å leie ski ved sentret.
Midnattsol, mørketid og nordlys
Nord-Norge har tre helt spesielle naturfenomener: midnattsol, mørketid og nordlys. Alle tre fenomener er knyttet til den geografiske beliggenheten. Midnattsol og mørketid kan kun observeres på steder nord for Polarsirkelen (66,5 grader nord, dvs. fra Saltfjellet og nordover). Man snakker om midnattsol når minimum øverste rand av solen er over horisonten 24 timer i døgnet. Mørketiden referer til den perioden hvor solen ikke kan ses over horisonten hele dagen. Hvilken periode du kan se midnattsol eller oppleve mørketid, vil avhenge av hvor langt nord du er. Dess lengre nord, des lengre er perioden for midnattsol og mørketid. Nordlys er kanskje det mest spektakulære av disse tre fenomener. Det flammende lyset over nattehimmelen er en symfoni i farger som i tusenvis av år har trollbunet både folk og fe. Nordlyset ses hyppigst i Lofoten, rundt Tromsø og i Finnmark. De siste årene har det blitt populært blant nordlys-entusiaster å ta Hurtigruten for å kunne observere nordlyset langs kysten.
Midnattsol
|Sted|Nordlige breddegrad|Solen over horisonten for første gang|Hele solen-siste gang|Solen over horisonten sist gang|
|Bodø|67,3|30/5|3/6|8/7|12/7|
|Svolvær|68,2|25/5|28/5|14/7|17/7|
|Andenes|69,3|19/5|22/5|20/7|23/7|
|Tromsø|69,7|17/5|20/5|22/7|25/7|
|Nordkapp|71,2|11/5|13/5|29/7|31/7|
|Longyearbyen|78,0|19/4|20/4|21/8|23/8|
Nordlyset – Aurora Borealis
Nordlys, også kjent som polarlys eller aurora borealis, er et komplisert naturfenomen som har opptatt og fascinert mennesker helt fra Oldtiden. Både Aristotles, Plinius den Eldre og profeten Esekiel beskriver himmelfenomener som får en til å tenke på nordlys.
Frem til forrige århundre var Nordlyset forbundet med mystikk og overtro, og ble ofte tatt som et varsel om krig og ulykker. I dag vet vi at nordlys er et lys som sendes ut i den øvre atmosfæren, særlig i polarområdene, og som skyldes energirike, elektriske ladede partikler som kommer inni atmosfæren. Gullgrønt er den mest fremtredene farge i nordlyset, men fargen kan også være grønn, rødlig eller rødfiolett. Nordlyset kan også anta mange forskjellige former, de meste vanlige er buer, som viser seg som et jevnt belte tvers over himmelen i øst-vestlig retning; bånd som har en mer uregelmessig form, og stråler som kan oppstå isolert eller i større ansamlinger, som da kalles draperi. Noe av det mest fascinerende ved et aktivt nordlys er de stadige skiftninger av form, posisjon og opptreden.
Forekomsten av nordlys er ikke jevnt over jorden, det opptrer hyppigst i ovale soner omkring de magnetiske poler. Om natten ligger ovalen over kysten av Nord-Norge, mens den om dagen forflytter seg nordover til Svalbard. Også nordlysformene forandrer seg gjennom døgnet. Fra de rolige buer om ettermiddagen og på den tidlige kveld går de over i nordlysutbrudd med aktive former, bånd og draperier i nattsektoren. Senere på natten og på morgenen skifter det igjen til karakter og går over i diffuse former.
I arktisk krysser Nordlys ovalen Sibir, Alaska, den nordlige del av Canada, Grønnland, Island og kysten av Nord - Norge. Nordlyset ses best i oktober, februar og mars, fra klokken 22 til klokken 24. Fenomenet kan også oppleves på den sørlige halvkule og heter da sørlys, eller aurora australis.
